Dvergene ble skapt av Renan, Guden for alt liv. De ble skapt for å beskytte fjellheimene. Drephir svarte på dette ved å la dem smake grådighetens frukt. I dag holder dvergene seg for det meste i dverghallene sine, og er lite sett av Storfolket. Dvergenes hovedstad i Stulaaria heter Snorle. Dvergene prater det samme målet som menneskene.

Dvergene i Stulaaria er av høyde litt lavere enn vanlige mennesker, for menn rundt 150-160 cm og for kvinner litt lavere. De er imidlertid mye kraftigere enn mennesker, og er derfor lett gjenkjennelige. De er også lette å kjenne igjen på grunn av de karakteristiske skjegget, som både kvinner og menn får i tidlig alder, og er svært stolte av. Dvergene lever litt lenger enn menneskene, rundt 90 år.

Av natur er dverger svært griske, meget glade i penger og edelsteiner, dette fordi Drephir lot dem smake grådighetens frukt. Dette gjør dem til glimrende handelsmenn og mestere i å prute, noe de ofte tjener store summer på fra mennesker. Dvergene er også svært sta, de gir seg nesten aldri først i diskusjoner, og er svært stolte. Dette gjør at dvergene stadig vekk havner i slagsmål og slåsskamper med hverandre og andre – som de som regel vinner, for dvergene er glimrende slåsskjemper. I kamp er dvergene staute, standhaftige og sterke, og vet hvordan de skal behandle både økser, hammere, sverd, dolker og armbrøster, men buer har de en naturlig skepsis til. Kanskje kommer dette av at pil og bue er et klassisk alvevåpen, og dvergene er fra gammelt av litt skeptiske til alvene. Det har aldri vært noen åpen konflikt, og dvergene og alvene hjelper hverandre og er ofte allierte i kampen mot orker og lignende, men dvergene er likevel litt skeptiske. Dvergene er også svært skeptisk til magi, og noen magikere finnes ikke i Snorles haller. Dvergene har bare såkalte runesmeder, som inngraverer en slags magiske inskripsjoner i våpen og rustninger, men dette hevder selvsagt dvergene ikke har noe som helst med magi å gjøre. Dvergene glemmer aldri, og de er opphavet til at mange konflikter som for lengst burde vært glemt, har blusset opp igjen. Andre raser irriterer seg ofte over at dvergene er litt trege til å ta beslutninger, men dette kommer av at dvergene tenker svært nøye gjennom ting før de gjør noe. Dvergene er på ingen måte overilet, men de kan likevel handle kjapt hvis det trengs, for eksempel i kamp.

Typiske dvergeroller er smeder, runesmeder, krigere, adelsfolk, gullsmeder og lignende.

Her følger to av dvergenes viser

Kvadet om Baldòr og hammeren

Baldòr var en bergkonge stor,
Det kan dverger fortelle.
Snorle ble truet av ork i nord,
Berget brast under dvergefot.

folket i strid over Berghamarbru,
Det kan dverger fortelle.
Orker ble flere og nektet å snu.
Berget brast under dvergefot.

Baldòr så sint i fortvilelse skrek,
Det kan dverger fortelle.
Hvem hjelpe meg seire mot orkenek?
Berget brast under dvergefot.

To fremmede ut av kongens kammer,
Det kan dverger fortelle.
Baldòr av berget ta opp din hammer.
Berget brast under dvergefot.

Hammeren lyste som himmelen blå,
Det kan dverger fortelle.
ta nå din hammer til berget og slå.
Berget brast under dvergefot.

Berget la ut mot orkenes strid,
Det kan dverger fortelle.
Og kampen av dverger ble vunnet med flid
Berget brast under dvergefot.

Orkene dekket av stein og grus,
Det kan dverger fortelle.
Og freden igjen kom til Baldòrs hus.
For berget brast under dvergefot.

Soga om Dantòrn Dragetann

Dragehall Snorle en grusom gang,
ble vekket av lyden av dragesang.
Dragen åt fetter og fetterens bror,
og mang en grandtante, søster og mor.

Bergets konge ba blodsbror om hånd,
Fredbringer styrk vårt broderbånd.
For å få dragen vekk fra vårt berg,
pekte Fredbringeren på en utvalgt dverg.

Dantòrn av din slekt skal dragen beseire,
jeg forkler han i fargen av sten og leire.
Gi han din øks, send han inn i dens hall,
han vil alene stå for dens fall

Dantòrn alene med blikket vill,
inn mot dragen som fråtset ild.
Dragen så ei Dantòrns fagre trekk,
for allment øye var han vekk.

Men dragen merket dvergens skritt,
og satt sine tenner i Dantòrn fritt.
En tann slet seg i hans rygg,
så den av blod og sår ble stygg.

Med et slag av Baldòrs øks i dets bryst,
fikk Dantòrn dragen endelig tyst.
Og på grunn av denne soga sann,
kalles han Dantòrn Dragetann.

Tilbake